Melodi Grand Prix og 17. mai

JA, jeg vet jeg er en dag etter alle andre. Men sånn går det når man for det første er på den andre siden av jorda, og for det andre er på stranda hvor det ikke finnes TV-kanaler som viser Eurovision. Det eneste som gjorde at jeg visste at vi vant var en litt småkryptisk melding fra min far (som jeg forsåvidt så mange timer etter at den var sendt :P), som sa at vi var i ferd med å vinne. Ikke visste jeg hvordan jeg skulle tolke det, men etter å ha sett på grand prix på nrk nett-tv nå (et genialt opplegg for oss som ikke bor i Norge, det må jeg få sagt!!) så skjønner jeg at det var en ganske klar seier tidlig i stemminga. Det var kult!

Og siden jeg ikke har vært så flink til å følge med på Grand Prix, jeg er ærlig talt en av de som ser Grand Prix som billig underholdning på grunn av alle de rare innslaga, så var første gang jeg hørte denne sangen når Renate og Elmira kom hit for noen uker siden. Men jeg liker sangen, den er fengende. Og jeg liker jo folk-inspirert musikk.

Så selv om jeg tidligere har ledd av mgp, så er det fremdeles kult å vinne. Særlig siden for meg betydde det at jeg kunne sitte og lese "La Nación" (Costa Ricas største avis) til morran i dag, og for første gang se en liten notis med "Noruega" i overskriften. Gjett om jeg var gira. Haha :D Jeg synes særlig at det er kult siden det er 17. mai i dag, så vi har dobbel feiring i dag ^^ Og det skal bli gøy å se på showet til neste år, se åssen vi markedsfører Norge. Konge! :)


Så, nok om det. Jeg var jo på stranda i helga. Jeg, Lauren, Jacob, Lyndsey og ei venninne av ho som er på besøk, drog til Puerto Viejo på den karibiske kysten. Det var herlig! Det har regna masse der forrige uke, og vi var kjemperedde for regn, men fikk ingenting. Bare sol og litt overskya. Så nå har jeg tidenes vondeste, solbrente rygg. TYPISK! Jeg lå og sola magen, så da så jeg ikke poenget med å plage noen med å smøre meg på ryggen. Men det skulle jeg visst ha gjort, for når vi plutselig bestemte oss for å leie boogie-board, så glemte jeg selvsagt alt om solkrem, og straffen for det kjenner jeg nå. Tropisk sol på en rygg som har vært i vannet mesteparten av dagen er ikke å anbefale..!

I går møtte jeg to norske jenter. De var kjempekoselige! Ho ene hadde gått på skole i den dominikanske republikk i tre måneder, mens ho andre var på jordomseiling. (Bare uten båt. Det hørtes bare så fint ut 8] ) Vi snakka ganske lenge om masse forskjellig, hva vi gjorde her, hvor vi var fra, grovbrød, 17. mai. (de inviterte meg til å gå i tog med de i dag, men det var etter at jeg drog tilbake til San José. TRIST!) Og gjett hva ho ene til slutt spørte meg om? Om jeg visste om det var noen muligheter for kiting i nærheten eller Costa Rica generelt. Jeg ble helt satt ut! Ho hadde begynt å kite der ho var på skole, og hadde kjøpt seg to kiter, så nå ville ho prøve i Costa Rica. Gjett om Elise var overraska! Det er ikke så vanlig å møte folk som kiter, hverken her eller i Norge, så å møte ei norsk jente som kiter, det var gøy! Så siden ho var fra Kongsberg, så anbefalte jeg ho å komme til Hvittensand i sommer og prøve der. Så når vi måtte gå (pizza venta på meg i naborestauranten), så avslutta vi like gjerne "Ses på Hvittensand i sommer!"

I morra er det bare to uker til jeg snur nesa hjemover. Det blir rart, deilig og veldig veldig trist. Jeg gleder meg ærlig talt noe helt vilt til å komme hjem til norsk mat, familie, venner, og å komme vekk fra internat og å dele rom med 6 jenter. Men jeg kommer til å savne folk her noe fryktelig. Det kommer nok til å bli felt mange tårer de neste par ukene. Så nå har vi to siste uker med klasser (avslutning av Johannes Åpenbaring og Dommerne, pluss 1. eller 2. eller begge (jeg husker ikke hvilke(n)) Samuelsbok den siste uka. Neste helg er det camping på Playa Carillo igjen også. Dissa to ukene kommer til å gå fort, men jeg skal nyte hvert sekund av det.