Hest og strikk

Tirsdag hoppa jeg i strikk! Et 65 meters fall fra en 80 meter høy bru ned i skog og en veldig grunn elv. Det var gøy og skummelt! Jeg var ikke egentlig så veldig redd på forhånd, men når man hopper rett ut fra en bro og det er 80m rett ned får man en heftig kribling i magen på vei ned. Mange rare tanker fløy gjennom hodet mitt, og jeg lurte på hvorfor i alle dager jeg gjorde det, samtidig som at det var heftig adrenalinkick! Det værste med det var å henge opp ned så lenge og få masse blod i hodet. Jeg begynte å se prikker og sånn. Haha. Men det gikk fint. Det var gøy!

Og i helga fikk endelig jeg og Michelle dratt på tur til Monteverde! Det var kjempegøy :D Vi drog tidlig lørdag morra (bussen gikk klokka 6:30, så vi drog fra skolen klokka 5), og tilbake søndag ettermiddag. Lørdag satt vi stort sett på hotellet hele dagen, leste, spilte kort og sov litt. Det var en kjempe avslappende dag, noe vi begge følte at vi trengte! Vi rakk også litt sightseeing i Monteverde (som egentlig er en stor vits, for det er bare en liten gate med kanskje 10 souvernirbutikker, 2 matbutikker, og et par spisesteder..), og på kvelden drog vi en stund på et møte som var i en gymsal rett bak hostelet vi sov på. Der møtte vi amerikanere som gikk på DTS i Costa Rica, og til og med ei som kjente en som gikk her forrige semester! Verden er mindre enn man skulle tro.

Søndag drog vi på ridetur. 4 timers tur etter å ikke ha ridd på en stund kjennes godt i bein, rygg og skuldrer skal jeg si deg! Turen vi tok var konge. Utsikten fra Monteverde er kjempefin, og vi så helt fra der vi var og ut til Nicoya-gulfen. Nydelig. Vi fikk også et lite stopp langs veien for å se en foss. Vi fikk bade i en liten kulp over fossen. Vi var ikke forberedt på dette og hadde ikke med oss badetøy, så vi hoppa like gjerne uti med sportsbh og jeans. Du kan tro det var deilig å ri i to timer etterpå i våte jeans :D hahaha. men det gikk fint. :P

I går hadde vi en litt anderledes "Worship Night". Vi drog til et sted like ved barnesykehuset hvor noen Cristy kjente gir mat til hjemløse hver onsdag. Jeg var litt redd på forhånd, for å være ærlig. Totalt utafor min "comfort sone". Jeg er ikke flink til å snakke med fremmede, og jeg kan ikke se for meg hva jeg muligens kan snakke med disse menneskene om, siden de lever et liv jeg ikke engang kan se for meg. I tillegg vet man jo selvsagt at mange av disse har problemer med rus og alkohol, noe som skremmer meg. Men det var en veldig god opplevelse! Lauren drog meg med bort til noen tilfeldige menn som satt der (etter at de hadde spist), og vi satte oss ned og snakka med de. Spansken gikk overraskende bra, og jeg merka at hvis jeg faktisk får satt meg ned og snakka med noen i et rolig miljø så går det ganske greit. Jeg skjønte stort sett alt han sa og når det var noe jeg ikke skjønte var han veldig flink til å forklare. Det var veldig trist å høre om livene deres. Begge de jeg snakka med var fra Nicaragua, og hadde kommet hit for å jobbe. De hadde familie i Nicaragua som de hadde pleid å sende penger til, men nå som økonomien er såpass dårlig så var det dårlig med jobber, så de endte opp på gata. Han ene snakka om hvordan han så gjerne ville hjem til familien sin, men fordi han ikke hadde penger var det umulig. Det var veldig trist å se hvordan disse menneskene lever, og føle seg så hjelpeløs siden man ikke kan hjelpe dem. Det gjorde meg også utrolig takknemlig for livet jeg lever, og hvor heldig jeg er som helt ærlig talt aldri har opplevd noe vanskelig i mitt liv når jeg ser på deres liv..

I morra drar vi til Fraijanes, på missions trip. Tusen takk alle som har sendt inn penger, det hjelper masse. Jeg er litt spent, som alltid før en sånn tur. Hva skal man forvente? Hvordan kommer jobbinga til å gå? Hvordan skal 23 jenter overleve med en dusj i 9 dager? Og så er jeg nervøs for de tinga jeg har vært med på å planlegge, og for å danse foran masse mennesker.. Men det går sikkert bra, håper jeg..!













Til slutt en nydelig sang fra et fantastisk band, som kommer til Hove. jeg vil så utrolig gjerne se de <3